Endelig fikk jeg laptopen min igjen (for dem som ikke har fulgt med på gamlebloggen min: jeg glemte den i Oslo.. Her har skrevet litt siden jeg begynte på DTS’en allerede, sjekk det ut om du vil her)
Nå sitter jeg i Oslo Søndre frikirke og har sneket meg inn på ett eller anna nett her… De siste to ukene har vært tilbrakt mer eller mindre i vår kjære hovedstad Oslo. Har skjedd litt av hvert:
Nations to Nations
Forrige uke var vi på en DTS-konferanse av alle ting! Samtlige DTS’er i Norge samt en fra Amsterdam samla seg i Vinyardkirka i Oslo. De tre konge-interessante-og-morsomme foredragsholderne hadde en bakgrunn fra tilsammen ca 12 land, noe som passer godt når temaet er «Guds hjerte for nasjonene». Alt i alt var vi rundt 40 forskjellige nasjonaliteter samla for å «not only tolerate our diffrences, but embracing the divercity!»
Bra opplegg, trust me!
Nød-hjemmekino på toget
Noe av det jeg syns var skumlest men også gøyest med hele uka var når vi ble utfordret til å gå ut på Karl Johan og evangelisere!
Fikk prøvd meg som turistguide for ivrige utenlandske medstudenter
Vi delte ut kjærlighet på pinne og kristne barne-CDer, hadde spørreundersøkelse og fikk til og med prøvd oss på såkalt «skattejakt» der man først ber og får et bilde av personen man skal møte og kanskje litt om omgivelsene eller hva de trenger forbønn for. Det funka ikke for alle, men overraskende mange hadde fantastiske historier å fortelle etterpå (all ære til Gud selvfølgelig) om folk som befant seg akkurat der de hadde sett det for seg og som trengte å bli møtt. Se for deg samtalen:
«Hei, unnskyld men er ditt navn Jenny?»
«Ehm, ja?»
«Jeg er ute på skattejakt, og jeg tror jeg har funnet fram med deg. Vet du at du er Guds skatt?»
Utenom det at helbredelser, bønnesvar og lovprisning sammen med masse flotte meddisipler selvfølgelig er
Friluftsfolk i storbyen...
oppmuntrende, var det også en ny oppdagelse for meg å faktisk gå ut og bare gjøre det. Man (les: jeg) trenger ikke gå rundt og vente på å bli misjonær. Det er ikke noe man blir om man krysser sjøen eller drar til et fattig land. Det går faktisk an å være misjonær her i Norge, selv om det krever litt mot! Ikke trenger man å være spesielt ekspert på bibelen eller en overkarismatisk taler heller. Selv de dagene jeg skulka litt unna evangeliseringa, sendte Gud et par folk bort til meg der jeg satt og venta på Oslo S eller leste bok i parken. Den ene var fortvila og viste meg avslaget på asylsøknaden og godtok at jeg kunne be for han, den andre prøvde faktisk å evangelisere om Bahá’ì for meg hvilket utvikla seg til en lang og dyp (rolig) diskusjon/samtale om Jesus som den eneste «manifestasjonen» av Gud.
Evangelisering- jeg føler for å ta utfordringa 😉
Kanotur i Nordmarka
På søndag bar det ut i villmarka! I gårkveld kom vi, iallefall halve gruppa, tilbake fra en herlig padletur i «Guds hage» som mamma liker å kalle naturen Ü Det regna så masse at vi bestemte oss for å ta de to siste dagsetappene i ett for å komme oss tilbake til sivilisasjon og varme dusjer! Ettersom dagen i dag har gått med til storrengjøring av kirka som en takk-for-hjelpa-gest, er armene og skuldrene mine helt kake..
-
-
Friluftsfolk i storbyen…
-
-
Middag: hel kylling på bål
-
-
Nød-hjemmekino på toget
-
-
Fikk prøvd meg som turistguide for ivrige utenlandske medstudenter
-
-
Inn i sivet
-
-
Frilufts-look
-
-
Fikk prøvd meg som turistguide for ivrige utenlandske medstudenter
-
-
Canooing off-track (off-lake)
-
-
Herlig solnedgang
-
-
Deilig følelse…
-
-
«Viking»-canooing
-
-
Våkna opp med frost over soveposen og alt annet 😛
Nå gjenstår en 18 timer togtur og litt buss før vi er tilbake til basen i Nord. Tror det er snø der oppe, og jeg gleder meg 😀
Vi har et par triks klare for å lure Australieren og karene fra Arizona med et par snø-anti-facts… Tihi.
Opp : Med : Ut 