Står her på Gardermoen nuh, og venter på å dra til Paris. Og fra Paris til Abu Dhabu i Dubai. Og fra Abu Dhabu til Kathmandu i Nepal (Forresten, dette tastaturet har egne sur- og- smile-fjesknapper, det er over gjennomsnittet kult :-):-))
Jepp, jeg er spent! Sekken er pakket så liten som mulig, og det meste er ting jeg ikke akkurat er redd for å legge igjen der nede… Ergo er alt av klær fra tidlig ungdomsskole flittig i bruk igjen, hehe Drar sammen md Jan (tysk), Alec og Sioma (amerikanske), Erik, Åge og Jon Peter (norske) og skal nok få nok av macho-påfyll de neste 2,5 månedene… Vi har ikke fått vite på alt vi skal gjøre enda, men det blir blant annt besøk på barnehjem, skoler og arbeid med vanskeligstilte kvinner! I tillegg har vår fryktløse leder Erik hintet til sjansen for å besøke verdens 3. lengste strikkhopp på grensen mellom Nepal og Tibet- 160 m ned mot en elv! Så noen videoer på youtube i går… Uææ :-S
Og siden alle snakker om været nå for tida: Trodde aldri det skulle bli varmt å dra til verdens tak, men når man våkner opp til -26 grader på Grimerud så skjer det faktisk. I Nepal er det rundt en 15 grader pluss, så vet du det!

Kommer til å savne Norge og dere folka her hjemme masse, men vi ser hvarndre fortere enn du tror
Enn så lenge- Fred ut!

“La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

Ikke mer enn det

På mandag kom Berit hele veien fra Sandane som en stor oppmuntring. SÅ godt å ha ei god venninne å kjadre uanstreng avgårde på norsk med! I dag har vi vært på fisketur med Sverre Martin og jeg fikk mer fisk en jeg har fått totalt i resten av mitt liv! (Det er ikke så imponerende som det høres ut, hehe) Se “hverdagsstatistikk”

Illustrasjonsfoto, men ca. sånn så det ut!

Tirsdag kveld/natt var det et spektakulært lysshow her på himmelen. Jeg hadde egentlig lagt meg i rette i senga for å sove, men etter 15 min med ansiktet klistra til vinduet dro jeg liksågodt på meg varme klær, fant Alec og Jonas og dro de med ut på en tur på brygga. Berit mente på det var for lavkvalitets-nordlys for at det var verdt å se på, men søring som jeg er var det mer enn imponerende nok med grønne striper og fargebomber som eksploderte og lyste opp en blikkstille fjord! Legg til en glassklar stjernehimmel og flere stjerneskudd, så har du stemninga

Skjønne cowgirls

I går var det 7-eleven ungdomsklubb, og det er her cowboyene kommer inn! Vi hadde nemlig tema “the Wild West”, og 25 ung(domm)er entret Nordtun med konge kostymer. Utrolig masse morro, men også ganske så tappende for energi!
Nå er det imidlertidlig middag her på bruket, om ca. minus 5 min
Neste uke skal vi på en hemmelig tur, og det eneste vi har fått opplyst er at “vi vil bli godt strukket og utfordret!”. Jeg er aldri så lite nervøs, men mest spent…

Adios!

Nå sitter jeg i Oslo Søndre frikirke og har sneket meg inn på ett eller anna nett her… De siste to ukene har vært tilbrakt mer eller mindre i vår kjære hovedstad Oslo. Har skjedd litt av hvert:

Nations to Nations
Forrige uke var vi på en DTS-konferanse av alle ting! Samtlige DTS’er i Norge samt en fra Amsterdam samla seg i Vinyardkirka i Oslo. De tre konge-interessante-og-morsomme foredragsholderne hadde en bakgrunn fra tilsammen ca 12 land, noe som passer godt når temaet er “Guds hjerte for nasjonene”. Alt i alt var vi rundt 40 forskjellige nasjonaliteter samla for å “not only tolerate our diffrences, but embracing the divercity!”
Bra opplegg, trust me!

Nød-hjemmekino på toget

Fikk prøvd meg som turistguide for ivrige utenlandske medstudenter

Vi delte ut kjærlighet på pinne og kristne barne-CDer, hadde spørreundersøkelse og fikk til og med prøvd oss på såkalt “skattejakt” der man først ber og får et bilde av personen man skal møte og kanskje litt om omgivelsene eller hva de trenger forbønn for. Det funka ikke for alle, men overraskende mange hadde fantastiske historier å fortelle etterpå (all ære til Gud selvfølgelig) om folk som befant seg akkurat der de hadde sett det for seg og som trengte å bli møtt. Se for deg samtalen:
“Hei, unnskyld men er ditt navn Jenny?”
“Ehm, ja?”
“Jeg er ute på skattejakt, og jeg tror jeg har funnet fram med deg. Vet du at du er Guds skatt?”

Utenom det at helbredelser, bønnesvar og lovprisning sammen med masse flotte meddisipler selvfølgelig er

Friluftsfolk i storbyen...

oppmuntrende, var det også en ny oppdagelse for meg å faktisk gå ut og bare gjøre det. Man (les: jeg) trenger ikke gå rundt og vente på å bli misjonær. Det er ikke noe man blir om man krysser sjøen eller drar til et fattig land. Det går faktisk an å være misjonær her i Norge, selv om det krever litt mot! Ikke trenger man å være spesielt ekspert på bibelen eller en overkarismatisk taler heller. Selv de dagene jeg skulka litt unna evangeliseringa, sendte Gud et par folk bort til meg der jeg satt og venta på Oslo S eller leste bok i parken. Den ene var fortvila og viste meg avslaget på asylsøknaden og godtok at jeg kunne be for han, den andre prøvde faktisk å evangelisere om Bahá’ì for meg hvilket utvikla seg til en lang og dyp (rolig) diskusjon/samtale om Jesus som den eneste “manifestasjonen” av Gud.
Evangelisering- jeg føler for å ta utfordringa

Kanotur i Nordmarka
 På søndag bar det ut i villmarka!  I gårkveld kom vi, iallefall halve gruppa, tilbake fra en herlig padletur i “Guds hage” som mamma liker å kalle naturen Ü Det regna så masse at vi bestemte oss for å ta de to siste dagsetappene i ett for å komme oss tilbake til sivilisasjon og varme dusjer! Ettersom dagen i dag har gått med til storrengjøring av kirka som en takk-for-hjelpa-gest, er armene og skuldrene mine helt kake..

Nå gjenstår en 18 timer togtur og litt buss før vi er tilbake til basen i Nord. Tror det er snø der oppe, og jeg gleder meg
Vi har et par triks klare for å lure Australieren og karene fra Arizona med et par snø-anti-facts… Tihi.

Aldri mer "sjekke Fronter kver dag"

I dag oppdaga at jeg er blitt utestengt fra Fronter for første gang siden Borgen.
Følelsen kom over meg: Jeg er virkelig ferdig med vidregående. Du skulle tro jeg hadde innsett det før, men.. nei, egentlig ikke.
Friåret er virkelig i gang.
Bring it on!

En bonus med å begynne på nytt i bloggverden, er at denne bloggen kan få et litt bedre fokus enn den forrige. Navnet “oppmedut” kommer av et konge sitat jeg leste for ikke så lenge siden:

“Jeg tror livet må leves i tre dimensjoner: OPP til Gud, sammen MED andre troende i et godt fellesskap og UT iblant dem som trenger å føres nærmere Gud.”
(Sitatet er ikke særlig ordrett)

Planen er å kategorisere innleggene i bloggen min ut ifra om de har mest å gjøre med opp-, med- eller ut-delen av kristenlivet mitt å gjøre. Så får jeg se om jeg har balanse i alle de tre delene.
Du kan lete deg frem i kategoriene ut ifra hva du er mest interessert i å lese om.

Kryss fingrene og vent (sammen med meg) i spenning!
Ha en strålende dag, og må Gud velsigne deg